Norsk selskap for 1700-tallsstudiers neste konferanse med temaet NATUREN og det naturlige på 1700-tallet finner sted i Tromsø 4.-6. februar 2021. Call for papers:
Call for paper, Tromsø 2021
Call for Papers: Naturen og det naturlige på 1700-tallet
Norsk selskap for 1700-tallsstudiers konferanse, Tromsø 4. – 6. februar 2021
Gjennom opplysningstenkningen er 1700-tallet uløselig forbundet med nye perspektiver på naturen. En større tro på at mennesket kan forstå og utnytte den til sin egen fordel vokser frem, dels inspirert av nye teologiske strømninger slik som pietismen, men også basert på impulser som utfordret forestillinger om naturen som «Guds skaperverk» med en rettferdig styrelse i form av Forsynet. Jordskjelvet i Lisboa i 1755 rystet tenkere over hele Europa, inkludert tidligere biskop i Bergen, Erik Pontoppidan. Vulkanutbruddene i Laki-systemet på Island i 1783–1784 endret klimaet de etterfølgende år og førte til hungersnød i flere europeiske land, med store konsekvenser for både økonomien og det intellektuelle livet.
En optimistisk fremskrittstankegang kolliderte den gang som nå med krefter som ropte varsku. Kolonialismens ekspansjonsregime møtte motstand fra en antropologisk tenkning der alle mennesker, også andre «raser» enn den hvite europeeren, tilskrives egenverdi i henhold til folkerett og naturrett. Sterke stemmer tok til orde for oppheving av slaveriet, og det ble skrevet bøker som opphøyde samer og andre urfolk til et nivå langt over det dekadente bylivet.
«Ressursforvaltning» er ikke et begrep som umiddelbart assosieres med 1700-tallet. Men parallelt med utforskningen av naturen med berømte eksponenter som Carl von Linné og Comte de Buffon, skjer det også en økende reguleringav naturen. En rekke europeiske land innførte egne forordninger for skogsdrift, jordbruk og havbruk på 1700-tallet. I Danmark-Norge får vi tilsvarende forordninger og reguleringer, for eksempel den Kongelige resolusjon av 27. mai 1775, den såkalte «Jordutvisningsresolusjonen» som fikk betydning for ressursforvaltningen i Finnmark.
Tenkningen om natur, ressurser, forvaltning og økonomi foregikk imidlertid ikke bare i juridiske traktater eller i naturhistorikernes avhandlinger, slik den engelske georgica-tradisjonens behandling av «upoetiske» tema som ullindustri, honning- og ølproduksjon eksemplifiserer. Menneskets natur var den gang som nå et filosofisk stridstema, og i litteratur og kunst ble mennesket både fremstilt som en hersker og en undersått av naturen.
Til å belyse konferansens overordnede tematikk har vi invitert to hovedforedragsholdere med ekspertise på ulike aspekter av forholdet mellom mennesker og natur i det lange 1700-tallet, Linda Andersson Burnettfra Uppsala Universitet og Dominik Colletfra Universitetet i Oslo.
Linda Andersson Burnettleder et større forskningsprosjekt som tar for seg Carl von Linnés nettverk av korrespondenter og innsamlere som et eksempel på citizen science, eller «folkeforskning». Linné reiste selv omkring i riket og samlet observasjoner og artseksemplarer, mest berømt er hans Lappländska resa i 1732. Men som professor og anerkjent botaniker ble han mer og mer avhengig av bidrag fra samlere. Dels var det studenter, «linnélärjungar», som reiste rundt i hele verden. Dels var det lekfolk, lokale kontaktpersoner rundt omkring i det svenske riket. Hvem var disse lekfolkene, og hva var det slags natursyn som lå til grunn for deres samleraktivitet? Og ikke minst: Hvordan forholdt de seg til naturfolket lengst nord i det svenske riket, samene? Dette er spørsmål som Andersson Burnett vil belyse i sitt foredrag,«Linnaean natural history: An eighteenth-century ecology of knowledge».
Dominik Colleter en klima- og miljøhistoriker som har forsket på en rekke aspekter ved 1700-tallets samfunn og på samspillet mellom naturressurser, værforhold, avlinger, folkehelse og befolkningsutvikling. Professor Collet er et sentralt medlem av Oslo School of Environmental Historiesved UiO. I sin seneste bok, om en lite påaktet sultkatastrofe som rammet store deler av Europa på begynnelsen av 1770-tallet, analyserer han effekten tre påfølgende år med svikt i avlinger fikk på sosiale forhold i en rekke regioner, inkludert Skandinavia. Collet beveger seg i sin forskning fra meteorologiske data, dendrokronologi og befolkningsstatistikk via kulturelle uttrykk i kunst- og kulturfeltet, og over til filosofisk tenkning og politikkutvikling. Collets foredrag har tittelen «The socionatural 18thcentury: Connecting climate and culture».
Vi inviterer til konferansebidrag der naturen og det naturlige i det lange 1700-tallet belyses fra et vidt spekter av perspektiver – juridiske, politiske, økonomiske, moralske, filosofiske, teologiske, litterære og kunstneriske. Tittel og sammendrag på maks. 200 ord sendes inn til 1700-tallet@uit.noinnen 31. oktober. Du vil få tilbakemelding på om ditt forslag er akseptert innen 20. november. Konferansens språk vil foruten keynote-foredragene primært bli norsk, men også foredrag på andre skandinaviske språk eller engelsk er velkomne.
Praktisk informasjon
Det blir en konferanseavgift på kr. 1.200,- for medlemmer og kr. 2.000 for ikke-medlemmer. Avgiften dekker lunsj, kaffe og frukt to dager. Konferansemiddag kommer i tillegg.
Konferansen begynner etter lunsj torsdag 4. februar og avsluttes på formiddagen lørdag 6. februar 2021.
I lys av COVID-19 er gjennomføring av en tradisjonell konferanse basert på fysisk tilstedeværelse usikker. Vi håper og tror at reiser innad i landet ikke skal være noe problem, men vi vil uansett legge til rette for digital deltakelse for personer som er forhindret fra å delta av helsemessige eller andre årsaker. Noter gjerne i ditt sammendrag om du akter å delta fysisk eller om det er sannsynlig at ditt foredrag vil måtte gjennomføres digitalt. Du vil i så fall få tilbud om opplæring i bruk av UiTs foretrukne verktøy for nettpresentasjon i forkant av konferansen.