Hva kjennetegnet det lange 1700-tallets lesekulturer i Norden, Europa og Vesten? Hvem leste, hva leste de, og på hvilke måter ble lesing praktisert? Hvor og når foregikk lesingen, og hvilke roller spilte de institusjonelle og arkitektoniske rammene? Hvordan formet økonomiske og sosiale forhold lesepraksisene?
En eksplosiv utbredelse av lesing – nye grupper av lesende, flere lesemåter og formidlingsformer, leserom og leserroller – preget 1700-tallet. Selv om skriftkyndighet fortsatt var forbeholdt et fåtall, spredte lesekyndigheten seg bredt i befolkningen på denne tida. Delvis pålagt ovenfra: I Danmark–Norge styrkes alfabetiseringen gjennom tvungen konfirmasjonsundervisning (1736) og allmueskolen (1739), og både i kirkas liturgier og husandakten er høytlesing og salmesang autoritetsbekreftende praksiser. Samtidig var lesing en forutsetning for danning, opplysning og demokratisering nedenfra. Nye medier og sjangre, som avisa, romanen, tidsskriftet eller lesedramaet, skapte nye lesemåter og rom for lesing. Og i nye institusjoner, som i akademier, vitenskapsselskaper, dramatiske selskaper, museer og gallerier, utøvde nye offentligheter et bredt spekter av samtidas lesepraksiser, fra høytlesing og deklamasjon til kuratering og kritikk. Allmuens dype fortrolighet med den religiøse litteraturen – katekismer, andaktsbøker og postiller – ble samtidig stadig tydeligere en myndiggjørende ressurs i møte med geistlige og verdslige autoriteter.
Med dette bakteppet og i lys av vår samtids begreper om lesekultur, inviterer Norsk selskap for 1700-tallsstudier til den fjortende nasjonale konferansen i Trondheim 10.–12. februar 2027 med temaet «Lesekulturer i det lange 1700-tallet». Professor Thomas Götselius (Stockholms universitet) og forsker 1 Aina Nøding (Nasjonalbiblioteket) vil holde konferansens hovedinnlegg.
Vi inviterer bidrag som utforsker hvor lesing fant sted og hvordan lesing tok form i spennet mellom overmakt og demokratisering, mellom kollektive og mer intime og inderlige praksiser, og i overgangen fra pietisme til patriotisme. Vi forstår lesekulturer i vid forstand som et bredt spekter av aktører, praksiser og medier: Lesing trenger ikke være begrenset til omgang med bøker eller det skrevne ord, men kan omfatte andre former for respons og resepsjon. Vi ønsker alle forslag til enkeltinnlegg og paneler som omhandler det lange 1700-tallet, både i og utenfor Norge, hjertelig velkomne.
Bidragene kan falle innunder, men trenger ikke være begrenset til, følgende områder:
Lesing og offentlighet
• Trykkekultur og publiseringspraksiser.
• Resepsjon: Kunst- og litteraturkritikk, kildekritikk, museale, kuratoriske og redaksjonelle praksiser.
• Lesekulturens «mellommenn»: Anmeldere, oversettere, redaktører, trykkere og utgivere.
• Lesing og forestilte fellesskap.
Rom, materialitet og institusjoner
• Lesingens institusjoner: Arkiv, biblioteker og boksamlinger, dramatiske selskap, kaffehus og salonger, kirker og forsamlingshus, skoler.
• Betydning av rom og arkitektur for lesing.
• Boka som objekt.
• Leseren og lesing som motiv i kunst og litteratur.
Lesepraksiser og leserroller
• Lesing i (ut)danningspraksis.
• Lesing i religiøs praksis.
• Stillelesing, høytlesning, avislesing, romanlesing, connoisseurship, bibeltolkning, lovtolkning.
• Lesing og følelser.
• Barnet som leser, kvinnen som leser.
Sammendrag (ca. 200 ord) av innlegg eller paneler sendes per e-post til Norsk selskap for 1700-tallsstudier ved sekretær Simen Dalen Taraldsen (simen.d.taraldsen@ntnu.no) innen 1. november 2026. Du vil motta svar innen 1. desember på om bidraget er akseptert.
Konferanseavgift: 2000,- NOK (fast ansatte), 1000,- NOK (studenter, midlertidig ansatte, pensjonister m.m.). Avgiften dekker også en festmiddag. Deltakelse forutsetter medlemskap i Norsk selskap for 1700-tallsstudier eller ett av de nordiske søsterselskapene.