1700-tallet var en brytningstid der det gamle samfunnet – l’ancien regime – på flere områder ble utfordret av nye tankemåter og politiske revolusjoner. Ungt sto mot gammelt. Allerede på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet pågikk en debatt mellom de såkalte anciens og modernes om hvorvidt samtidens kultur var overlegen antikkens, eller omvendt. Forskere har lenge ansett denne kulturkrigen som et brytningspunkt i europeisk kultur- og idéhistorie (Taylor 2020). De som støttet det moderne synet, mente at moderne fremskritt demonstrerte samtidens overlegenhet. Forkjempere for det tradisjonelle, med dikterkritikeren Nicolas Boileau i spissen, argumenterte derimot for at allmenn anerkjennelse opparbeidet over tid skulle avgjøre hvorvidt noe kunne kalles et litterært mesterverk.
Diskusjoner rundt dikotomien ung og gammel finnes også på andre felt på 1700-tallet. Man spurte for eksempel om jordkloden egentlig er ung eller gammel; ble den, som George Buffon hevdet, skapt over en periode på mer enn 70 000 år, eller på de bibelske seks dagene, som Erik Pontoppidan propaganderte for? Den tradisjonelle forestillingen om den aldrende verden – mundus senescens – var også tema for diskusjoner, om enn ofte som en utdatert tenkemåte opplyste skribenter kunne polemisere mot. Forestillingen dukker blant annet opp som en mulig forklaring i debatten om hvorfor Europas befolkning synker – eksempelvis hos forfattere som Montesquieu (Persiske brev, 1721) og Ludvig Holberg (Epistel 111). Hos Montesquieu spør for eksempel perseren Rhedi hvordan naturen har kunnet miste sin ødsle fruktbarhet fra de første tider: «Er den allerede blitt gammel, og vil den falle sammen av kraftløshet?»
Begrepene ung og gammel kan også relatere til menneskelige prosesser, og hvordan disse blir beskrevet og forstått i 1700-tallets vitenskapelige diskurser, og i kunst og litteratur: når går mennesker fra å være barn til å bli voksne, og når og hvorfor inntrer biologisk forfall? Når opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau i det pedagogiske verket Émile (1762) tar til orde for barndommens egenverdi, der barn og unge skal oppdras i pakt med sin natur, får det ikke bare følger for synet på barndom og ungdom, men det legger også grunnlaget for en egen, og helt ny litteratur for barn.
I forlengelse av det nye synet på barndom og oppdragelse, vokste det også frem en ny bevissthet om verdien av utdannelse, både for individet og samfunnet. Fra å være et overklassefenomen, gikk utdannelse i løpet av 1700-tallet til å være et kollektivt anliggende, enten i form av prosjekter som Diderot og d’Alembert’s Encyclopédie (1751–72) eller i opprettelsen av et allment skolevesen. Utdanning og skole favner heller ikke bare barn og unge, men også fremveksten av formaliserte utdanningsløp for de som selv skulle utdanne: I Italia og Tyskland finner vi mot slutten av 1700-tallet kimen til spesialiserte lærerutdanninger.
Under temaet «Ung og gammel på 1700-tallet» inviteres forskere med interesse for 1700-tallet til å sende inn konferansebidrag som tematiserer begrepene ung og gammel (og beslektede begrep som «barn» og «eldre», «barndom», «ungdom» og «alderdom») fra ulike perspektiver.
Tema som oppfatningen av menneskekroppen, fødsel og død, samt overgangsritualer knyttet til disse, vil også være av interesse på denne konferansen. Det kan handle om kulturelle forestillinger om livsfasene barndom, ungdom og alderdom, enten som faser i menneskelivet eller som metaforer for andre biologiske eller samfunnsmessige fenomener. Av interesse er også undersøkelser av 1700-tallets filosofiske, naturvitenskapelige og medisinske diskurser om barndom, ungdom og alderdom. En mulig inngang er dessuten undersøkelse av ungdom og eldre som historiske aktører: hvilket sosialt, økonomisk og politisk handlingsrom hadde barn, ungdom og eldre på 1700-tallet, og hvordan utviklet dette seg i løpet av århundret? Hvilken status hadde barn, unge og eldre mennesker i samfunnet på 1700-tallet? Hvor og hvordan framstilles barn, ungdom og eldre i litteraturen på 1700-tallet? Tematikken inviterer videre til kunnskapshistoriske perspektiver, jf. debatten mellom anciens og modernes: Hva betegnes som ung og gammel lærdom på 1700-tallet, og hvordan påvirket dette for eksempel datidens skoleverk, publikasjoner og lesemåter, ja selve måten lærdom ble formidlet og oppfattet på? Dikotomien ung og gammel kan i et 1700-tallsperspektiv også relatere til folkeslag, nasjoner og regimer. Det samme gjelder unge og gamle skikker, mattradisjoner, klesmoter.
Listen er uendelig, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid!
Hovedinnlegg
Charlotte Appel (Aarhus Universitet)
Johannes Ljungberg (Lunds universitet & Linkøbings universitet)
Angela Fabris (Universität Klagenfurt)
Praktisk informasjon:
Frist for å sende inn forslag til innlegg er 15. november 2024. Forslaget skal inneholde tittel og et sammendrag på maksimalt 200 ord. Det er også anledning til å forslå paneler. Innlegg og paneler kan gjerne holdes på engelsk. Forslagene sendes til styret@1700-tallet.no. Dette gjelder også påmelding til konferansen uten innlegg.
Konferansen vil foregå ved Høgskulen på Vestlandet, campus Kronstad i Bergen. Det vil bli arrangert en konferansemiddag torsdag kveld ved Schøtstuene. Deltakeravgiften er som følger:
Ordinære medlemmer med middag: 2800.
Ordinære medlemmer uten middag: 2200.
Studenter/pensjonister med middag: 2200.
Studenter/pensjonister uten middag: 1800.
Påmelding til konferansen skjer ved å registrere deltagelse og betale konferanseavgift via følgende lenke: https://events.provisoevent.no/hvl/events/konferanse-norsk-selskap-for-1700-tallsstudier/register
Frist for å registrere påmelding er 22. januar 2025.
Deltakelse på konferansen forutsetter medlemskap i selskapet. Eventuell innmelding kommer i tillegg, se https://www.1700-tallet.no/om/medlemskap/ Deltakeravgift/innmelding kan innbetales til selskapets konto 6401 66 54572. Husk å merke innbetalingen med type påmelding og navn.
Selskapet har en avtale med hotellet Zander K, som ligger like ved Bergen stasjon. Konferansedeltakere kan bestille rom med rabatt til 950,- per natt. Henvendelse om overnatting kan sendes direkte til hotellet Zander K.
- Kontaktinfo: resepsjon@zanderk.no eller telefon 55 36 20 40 - tastevalg resepsjon. Ved å oppgi koden 260802 tilbys avtalte priser.
- Koden virker kun i direkte kontakt med hotellet og ikke på hotellets nettsider.
- Frist for bestilling er 31. desember 2024.
- Rom som ikke er benyttet innen denne datoen frigjøres for vanlig salg.
- Forespørsel på overnatting etter denne dato avhenger av tilgjengelighet og tilbys til vanlig pris.
Ph.d. kurs:
I forbindelse med konferansen vil det også bli arrangert et PhD-kurs 28. januar kl. 13:00–17:00. Interesserte PhD-kandidater kan melde seg på til styret@1700-tallet.no innen 15. november. Kurset vil være rettet inn mot diskusjoner av tekster fra stipendiatene. Hovedforedragsholderne vil delta som kommentatorer. Tekstene skal ikke overstige 10 sider, og må leveres innen 5. januar 2025.